- Kommer du hit ofte? spurte han. Hun sa ingenting. Ikke fordi hun ikke visste hva å si, men hun visste at om hun snakket ville han høre frykten i stemmen hennes. - Selv er jeg her nesten hver helg. Han smilte. Hun ga ham noen korte nikk og så vekk. Det var så mye interessant å se på, i alle retninger utenom hans. Det var i alle fall det hun håpet å overbevise ham. I sidesynet så hun hvordan smilet hans endret seg. Han likte ikke å bli ignorert.
Marthe ble aldri sett igjen etter den kvelden. Hun kom ikke på jobb dagen etter, men det var jo ikke første gangen hun ikke møtte opp, så det ble ingen alarm av den grunn. Det var først da hun ikke betalte leien 4 dager senere, og utleieren kom på døren at man fattet fare på fære.
Han kikket opp på hyllen med alle glassene sine. Det må være omtrent 100 liter med sprit, tenkte han. Og nå skal 2 nye liter opp. Mon tro om hyllen tåler det? Den buet allerede på midten. Han satte glasset fra seg og tok til å ta ned alle de 44 andre glassene. Hyllen rettet seg sakte men sikkert opp igjen. Helt rett ble den nå ikke, men den så betydelig bedre ut. Etter å ha rotet litt rundt i boden fant en hylleknekt av passende størrelse. Den var ikke lik de andre to som holdt hyllen i hver ende, men det gjør ingenting. Det trenger ikke være likt, så lenge det ikke bryter symmetrien. Han målte nøye opp og festet den nøyaktig på midten.
Han plasserte ett og ett glasss tilbake på hyllen, i kronologisk rekkefølge. I samme slengen tørket han støv av glassene og tok seg tid til å mimre de gode øyeblikkene. Hun kunne fortsatt høre skrikene når han lukket øynene. Hva var det de het igjen nå da? Den første husket han godt, selvfølgelig. Man glemmer ikke så lett siden egen mor, men de andre. Joda! Når han fikk riktig tenkt seg om kom de tilbake. Hyllen hadde plaget ham lenge, og det var godt å endelig få rettet den opp, men hvor godt det ville være å gå gjennom suvenirene og minnene hadde han ikke forventet. Dette får bli et årlig rituale, tenkte han. Til sist plasserte han Marthe på hyllen.